EG VEL MEG EIT VERK I UTSTILLINGA KROPP & SJEL, av Hanne Storm Ofteland

Inge Rotevatn (1931-2009), 6 methopes amoureux n: 6 B, før 1987
Tusj på papir, SFKM 1001, Gave fra Sogn og Fjordane Kunstnarsenter ved opninga av Fylkesgalleriet i 1987

«6 methopes amoreux n: 6 B». Det er noe lekende lett over Inge Rotevatns tusjtegning. Så finstreket at det er lett å gå forbi verket uten å legge merke til det. Det virker som bare noen tynne, abstrakte linjer på et hvitt ark. Til du stopper opp. Og ser. Et par i omfavnelse. I elskovsakten. Som en dans. Fjærlett. Hvor han slutter og hun begynner er vanskelig å nøste ut. En kvinnekropp er antydet med få streker. I bevegelsen fra stående til liggende. Mannen følger med. Et bryst. En rumpe. Lår. En vakker bred ryggtavle. Streken er full av liv og bevegelse. Kroppene er ikke fullført, men mer enn antydet. Man kan se gjennom dem. Se flere stadier og begge to på en og samme gang. Skjørt, gjennomsiktig. Som tildekket av et florlett slør, men likevel eksponert.

I følge leksikondefinisjonen er en metope «en vanligvis relieffsmykket kvadratisk plate mellom triglyffene i frisen på det doriske tempel». Og Rotevatns tegning, nr 6 B i hans serie av kjærlighetsmetoper klarer i sin enkle todimensjonalitet på et underlig vis å formidle følelsen av et tredimensjonalt relieff som gjerne kunne vært plassert på et gresk tempel, et tempel tilegnet kjærlighetens gudinne Afrodite.

Inge Rotevatn (1931-2009) bodde og arbeidet i Askvoll. Han hadde en rekke studieopphold i Frankrike, Hellas, Italia og Spania, og rendyrket i akademitiden (1953-56) et sterkt abstrahert formspråk med klassiske tempelfasader som gjennomgangstema. Tegningen «6 methopes amoreux n: 6 B», laget ikke senere enn 1987, viser både gjennom sin tittel, motiv og utførelse en kunstner som holdt fast på sin kjærlighet til antikken. En gjenklang av sydeuropeisk estetikk og sanselighet.

av Hanne Storm Ofteland
avdelingsdirektør

Kilder: Store norske leksikon ; Norsk kunstnerleksikon